Kull

NO*Sjarmkatten sibir

A-kullet

D-kullet

B-kullet

E-kullet

C-kullet

Om sibirkatten:

Sakset fra www.rasekatter.no.

 

Sibirkatten er en skogkatt som har levd og formert seg i Russlands skoger, på samme måte som Norsk Skogkatt har her i Norge.

 

For de uinnvidde kan de to rasene se ganske like ut, men Sibirkatten har et utseende som bærer preg av at den er tilpasset et ennå røffere klima.

 

Den har en kompakt kropp og en semi-lang pels med overpels som kjennes litt stri og oljete ut ved berøring, dette for å beskytte mot regn og ekstrem kulde. For å hindre varmetap har den ganske små ører, og mellom potene har den hårtufser.

 

Sibirkatten er en relativ ny katterase. Organisert avl startet i St. Petersburg i 1987.

 

I det russiske folks bevissthet har katten imidlertid eksistert mye lenger enn det. Det verserer mange myter og historier rundt dens opphav, og hvordan den fikk navnet Sibirkatt. En av historiene går ut på at den opprinnelig stammer fra den Sibirske taigaen (det skogkledd område før tundraen). Historien sier videre at den spesielle pelsen har utviklet seg på grunn av klimaet i Sibir. Kritikere av denne teorien mener derimot at kattene ikke ville ha overlevd i Sibirs røffe klima.

 

Det vi vet er at den har vært tilstede i det tidligere Russland i lang tid. I historiske kilder finner man henvisninger til store, langhårete katter fra de østre delene av landet fra så langt tilbake som for tusen år siden. Etter at Glasnost og Berlinmurens fall var et faktum, kom det etterhvert Sibirkatter til Vest-Europa. I 1997 ble den godkjent som rase i den europeiske rasekattforbundet FIFé. I 2001 kom den første fertile Sibirkatten til Norge. Katten kom fra Sverige, og var en hunnkatt ved navn S*Knjaze Arina Krasa.

 

Da rasen først ble kjent her til lands, var det mye snakk om at katte-allergikere ville tåle den. Dessverre var ikke dette den fulle sannhet for alle, men det har vist seg at mange som reagerer på andre katter tåler Sibirkatten godt.

 

Flere Sibirkatt-eiere tilbyr interesserte å komme på besøk, slik at man kan få testet om man tåler rasen.

 

Om Maine Coon:

Sakset fra www.rasekatter.no

 

Maine Coon er den største rasekatten vi har.

 

Den er en gammel rase, som oppstod naturlig i nordøst-delen av USA, hvor man fant den allerede på 1800-tallet.

 

På den tiden ble den kalt «the Maine Cat» etter staten Maine, men på 1900-tallet fikk den navnet Maine Coon.

 

Som med mange andre raser, verserer det myter og historier rundt dens opphav.

 

En av historiene, som vi i dag vet er en biologisk umulighet, sier at en katt som levde i villmarken i staten Maine parret seg med en vaskebjørn, og at den derfra fikk den buskete halen, mønsteret og sin forkjærlighet for vann. Det er ikke umulig at dette er forklaringen på navnet den har i dag. «Coon» er slang for «racoon», det engelske ordet for vaskebjørn.

 

 

 

En annen historie går ut på at en skipskaptein ved navn Coon var den som bragte den første katten til USA og Maine. En tredje sier at rasen stammer fra seks av Marie Antoinettes katter, som ble sendt i forveien til Maine da hun planla å flykte fra Frankrike under den franske revolusjon.

 

I dag tror man imidlertid at rasen oppstod ved parringer mellom korthårede huskatter som allerede fantes i USA, og langhårede katter som hadde blitt bragt over Atlanteren. Dette kan ha vært Angora-katter som ble bragt til New England av sjømenn, eller langhårede katter bragt til «Vinland» av vikinger. Det kalde vintrene i New England gjorde så at rasen, ved naturlig utvelgelse, utviklet seg til en stor katt med tykk, vannavstøtende pels.

 

Om det siste er sannheten, er den opprinnelige, norrøne skogkatten stamfar til både vår Norsk Skogkatt og Maine Coon.

 

Den første Maine-katten man kjenner navnet på er Captain Jenks of the Horse Marines. Hans eier var lidenskaplig opptatt av Maine-kattens opprinnelse, og beskrev Captein Jenks som «En av de langhårede kattene av det slaget som ofte kalles Maine-katter ... Deres opprinnelse strekker seg lengfer tilbake enn til den eldtse innbygger.»

 

Da interessen for katteutstillinger startet på 1800-tallet var Maine Coon en svært populær rase. Men på begynnelsen av 1900-tallet kom den mer eksotiske Perseren til USA, og interessen for den hjemlige Maine Coon avtok til det punkt at den nesten forsvant som rasekatt, og fantes mest som gårdskatt.

 

Heldigvis klarte et knippe oppdrettere likevel å holde den ved liv, og i 1953 ble The Maine Cat Club dannet. Klubben arrangerte utstillinger kun for Maine Coon, og interessen ble igjen vekket til live.

 

I 1978 ble Maine Coon første gang vist frem i Europa, på en katteutstilling i det tidligere Vest-Tyskland. De første kattene kom til Sverige i 1986, og etterhvert også til Norge.

 

Copyright © All Rights Reserved: Heidi Rogn-Sørensen, mobil: 99040753, mailadresse: heiroso@online.no